torsdag 8. mars 2018

Hva kan en regnskapsfører bidra med - før du starter eget?

Går du med planer om å realisere din drøm om å starte egen virksomhet er det mange ting å passe på. Da er gode råd dyre, eller hvis de er innhentet i forkant, vil de i etterkant være billige eller lønnsomme. En regnskapsfører kan ha mye å bidra med i tiden før du bestemmer deg for å starte: Noen stikkord
  1. Være diskusjonspartner for forretningsplanen/budsjett
  2. Råd om valg av selskapsform
  3. Praktisk hjelp til å stifte aksjeselskap
  4. Registrering i andre registre
  5. Gi råd og informasjon om hvilke krav som gjelder på ulike områder regnskap, revisjon, skatt, moms m. v
  6. Gi råd om å legge opp egne rutiner: fakturering (momsberegning, krav til faktura, purring og inkassorutiner, kasserutiner og dagsoppgjør, reiseregninger, etc.)
Diskusjonspartner forretningsplanen
  1. Regnskapsfører har erfaring fra mange bransjer
  2. Kan si sin mening om realismen i planen?
  3. Gjennomgang av budsjett
Valg av selskapsform
  1. Aksjeselskap
  2. Enkeltpersonforetak
  3. Ansvarlig selskap (ANS eller DA)
  4. Praktisk hjelp til å stifte aksjeselskap
  5. Hvor stor bør aksjekapitalen være (kanskje mer enn minimum 30.000?)
  6. Utarbeide alle dokumenter i fm med stiftelsen (Stiftelsesdokument, vedtekter, åpningsbalanse)
  7. Skaffe revisorbekreftelse til åpningsbalansen
  8. Selve den "tekniske" registreringen i Foretaksregisteret i Brønnøysund elektronisk via altinn
Registrering i andre registre
  1. Merverdiavgiftsregistrering (i momsregister)- Når må firmaet registreres?
  2. Skatt
  3. Praktisk hjelp ("teknisk" registrering i altinn)
  4. AA register hvis ansatte
  5. Sende melding til NAV’s arbeidstaker/arbeidsgiverregister
Råd og informasjon om plikter i forbindelse med
  1. Revisjonsplikt
  2. Å være arbeidsgiver for ansatte
  3. Arbeidsmiljø/HMS
  4. Regnskap og bokføring (regnskapslov og bokføringslov)
Råd og informasjon om egne rutiner
  1. Fakturering
  2. Moms
  3. Hvordan skal faktura se ut (formelle krav til utseende)
  4. Purring og inkasso - rutiner
  5. Kasserutiner ved kontantsalg
  6. Krav til kasseapparat/dagsoppgjør
  7. Spesielle krav i noen bransjer
  8. Reiseregninger (bruk av egen bil, kost, losji)
En avtale med regnskapsfører vil kunne spare deg for mye tid til leting etter informasjon på egen hånd.

onsdag 7. mars 2018

Tips og momenter for medarbeidersamtalen



-Ta dere god tid til forberedelsene - notér stikkord
-Avsett 2-3 timer til gjennomføringen
-Bestill et møterom der dere kan sitte uforstyrret
-Konsentrer samtalen om det dere har muligheten til å påvirke
-Husk å få frem både ris og ros og drøft hvilke faktorer som skaper tilfredshet/utilfredshet i arbeidssituasjonen
-Ta utgangspunkt i nåsituasjonen og gjør en konkret beskrivelse av denne
-Videre arbeider dere med å beskrive ønsket situasjon for neste planperiode
-Dere står fritt til å ta opp alt det dere mener det er nødvendig å få belyst
-Forhold som andre lettere kan gjøre noe med, formidles direkte til vedkommende
-Vær så konkret som mulig !! Fyll i fellesskap ut en "Handlings- og utviklingsplan".

Husk at medarbeidersamtalen skal være en dialog. Det stilles derfor store krav til begge parters evne til å kommunisere samt evne til å lytte og sette seg inn i hverandres synspunkter.

Prøv en medarbeidersamtale !


Litt om målene for medarbeidersamtalene
Alle medarbeidere i bedriften bør ha en årlig medarbeidersamtale med sin nærmeste leder. En medarbeidersamtale er en planlagt og systematisk samtale hvor begge parter på forhånd har forberedt hvilke forhold, problemer og utfordringer som de ønsker drøftet. Medarbeidersamtalen skal således kunne være en arena for konkret planlegging av den enkeltes totale arbeidssituasjon i den kommende perioden. Det er derfor viktig at arbeidsoppgaver, økonomiske og faglige arbeidsmål, samarbeidsforhold, kompetanseutviklingstiltak og forventninger til arbeidsresultater blir avklart. Medarbeidersamtalen krever god planlegging og systematikk samt ærlighet fra begge parter for at både bedriften og den enkelte skal få et utbytte av samtalen.

For medarbeideren:
Medarbeidersamtalen kan gi deg anledning til å få vurdert siste års arbeidsresultater. Samtidig skal samtalen bl.a. dreie seg om samarbeidsforhold og nødvendig faglig og personlig utvikling. Dette kan for deg være årets beste mulighet til å øve innflytelse på din egen arbeidssituasjon samt å signalisere hvordan du ønsker at utviklingen skal være videre fremover.

For lederen:
Medarbeidersamtalen kan gi anledning til en planmessig og felles vurdering av siste års arbeidsresultater. Dette kan igjen gi et godt grunnlag for analyse av årsakssammenhenger og avdekke eventuelle forbedringsbehov samt dermed kunne iverksette de riktige endringstiltakene.

For bedriften:
Medarbeidersamtalene kan gi bedriften en bedre mulighet til å kunne iverksette vedtatt strategi samt tilpasse bedriften til skiftende markedsbetingelser samtidig som det lettere kan avstemme dette mot medarbeidernes egne behov og ønsker.

torsdag 1. mars 2018

Trenger den lille bedriften et aktivt styre?

Det er lovpålagt at aksjeselskaper skal ha et styre på minimum en, tre eller fem medlemmer, alt etter størrelsen på bedriften. Videre skal alle aksjeselskaper ha en styreleder, og det skal være registrert i Foretaksregisteret hvem dette er.

Mange små bedrifter har et minimumsstyre, et styre "på papiret",  som i praksis ikke har møter eller jobber aktivt. I styret sitter kone, barn,  tante eller svigermor.



En gründer kan si: Jeg trenger ikke å engasjere noen utenfra som skal stå over meg selv og ”stikke kjepper i hjulene” i en tilværelse som ellers er ubyråkratisk og dynamisk for bedriftslederen. Og attpåtil betale for det? Nei, takk!

Her er det noe grunnleggende feil. Et styre skal selvsagt ikke skape vanskeligheter for bedriftslederen, men være en ressurs som bistår og hjelper ledelsen til å bli enda bedre og oppnå bedre resultater.

Derfor skal styret være sammensatt av personer som arbeider godt sammen, både innbyrdes og med daglig ledelse. Et godt styre utarbeider gode strategier i samarbeid med ledelsen, og utfordrer ledelsen med de riktige spørsmålene slik at lederens tenkning skjerpes. Slik kan styret også bli et korrektiv som bidrar til at ledelsen tar bedre beslutninger, og kanskje også hjelper å se farer slik at en kan unngå noen fallgruver. Dagens forretningsverden er så kompleks at det er sjelden en enkeltperson alene kan beherske godt alle de problemområder en støter på.

Dersom daglig leder eller gründeren er åpen for dette, kan hun/han få evaluert og diskutert sine sterke sider med styret, eventuelt med én i styret. Med dette som utgangspunkt blir det også tydeligere at styret ikke kan settes sammen tilfeldig. Det er viktig for alle, og spesielt for bedriftsetablerere, at en tenker gjennom hva styret skal gjøre og bidra med når det skal settes sammen.

Noe gründere innser at det kan være nyttig med et ressurs i form av en person utenfra, men kvier seg for kostnaden til styrehonorar. Til det er å si at det finnes løsninger ved at man får avtalt at styrehonorar betales en gang i fremtiden f eks i form av aksjer i bedriften når verdiskapning har skjedd, en slags no-cure no-pay. Da vil det ikke bli noen kostnadsbelastning i bedriftens oppstartsfase.

Besøk vår webside www.bedriftskanalen.no
Følg oss på Twitter @ragdun
LinkedIn klikk her