Aksjeselskap - er det lurt å nedsette aksjekapitalen?

 De fleste små bedrifter ble opprinnelig opprettet ved at eierne (aksjonærene) satte inn aksjekapital. Kravet er minimum 30 000 kr. Denne aksjekapitalen er en fastlåst sum: Det du satte inn da du etablerte foretaket ditt. Aksjekapitalen er altså, per definisjon, det som er meldt inn til Foretaksregisteret. Den endrer seg ikke selv om disse pengene er brukt opp.

Aksjekapitalen er ikke et lån fra eierne til AS-et – det er AS-et sine penger. Disse kan brukes til vanlige utgifter, som f.eks. oppstartskostnader, varekjøp eller lønn. 

Etter hvert som tiden går og selskapet forhåpentligvis går med overskudd, så vil overskuddet hvert år etter at skatten er trukket fra bli tillagt egenkapitalen.

Det finnes altså to typer egenkapital: Innskutt egenkapital (som eierne har investert i starten i foretaket), og opptjent egenkapital (overskudd opptjent i bedriften som ikke er tatt ut som utbytte).

I  aksjeloven § 3-4 står det at «selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet». Dette er en vurdering styret må gjøre.

En kan jo tenke seg at et aksjeselskap har gått veldig bra gjennom mange år slik at man har bygd opp en betydelig egenkapital. Da kan det være aktuelt å vurdere en nedsettelse av aksjekapitalen.Kapitalnedsettelse er altså en reduksjon av aksjekapitalen. Selve ordet er en slags forkortelse av nedsettelse av aksjekapital, som sagt på en folkelig og forenklet måte er: Å redusere aksjekapitalen. Styret i selskapet foreslår hvor mye aksjekapitalen skal settes ned, og har ansvaret for å utarbeide de nødvendige dokumentene. Beløpet som nedsettes kan betales tilbake til aksjonærene.

Her er informasjon om temaet fra Brønnøysundregistrene.