Trenger den lille bedriften et aktivt styre?
Det er lovpålagt at aksjeselskaper skal ha et styre på minimum en, tre eller fem medlemmer, alt etter størrelsen på bedriften. Videre skal alle aksjeselskaper ha en styreleder, og det skal være registrert i Foretaksregisteret hvem dette er.
Mange små bedrifter har et minimumsstyre, et styre "på papiret", som i praksis ikke har møter eller jobber aktivt. I styret sitter kone, barn, tante eller svigermor.
En gründer kan si: Jeg trenger ikke å engasjere noen utenfra som skal stå over meg selv og ”stikke kjepper i hjulene” i en tilværelse som ellers er ubyråkratisk og dynamisk for bedriftslederen. Og attpåtil betale for det? Nei, takk!
Her er det noe grunnleggende feil. Et styre skal selvsagt ikke skape vanskeligheter for bedriftslederen, men være en ressurs som bistår og hjelper ledelsen til å bli enda bedre og oppnå bedre resultater.
Derfor skal styret være sammensatt av personer som arbeider godt sammen, både innbyrdes og med daglig ledelse. Et godt styre utarbeider gode strategier i samarbeid med ledelsen, og utfordrer ledelsen med de riktige spørsmålene slik at lederens tenkning skjerpes. Slik kan styret også bli et korrektiv som bidrar til at ledelsen tar bedre beslutninger, og kanskje også hjelper å se farer slik at en kan unngå noen fallgruver. Dagens forretningsverden er så kompleks at det er sjelden en enkeltperson alene kan beherske godt alle de problemområder en støter på.
Dersom daglig leder eller gründeren er åpen for dette, kan hun/han få evaluert og diskutert sine sterke sider med styret, eventuelt med én i styret. Med dette som utgangspunkt blir det også tydeligere at styret ikke kan settes sammen tilfeldig. Det er viktig for alle, og spesielt for bedriftsetablerere, at en tenker gjennom hva styret skal gjøre og bidra med når det skal settes sammen.
Noe gründere innser at det kan være nyttig med et ressurs i form av en person utenfra, men kvier seg for kostnaden til styrehonorar. Til det er å si at det finnes løsninger ved at man får avtalt at styrehonorar betales en gang i fremtiden f eks i form av aksjer i bedriften når verdiskapning har skjedd, en slags no-cure no-pay. Da vil det ikke bli noen kostnadsbelastning i bedriftens oppstartsfase.
Besøk vår webside www.bedriftskanalen.no
Følg oss på Twitter @ragdun
LinkedIn klikk her
Mange små bedrifter har et minimumsstyre, et styre "på papiret", som i praksis ikke har møter eller jobber aktivt. I styret sitter kone, barn, tante eller svigermor.
En gründer kan si: Jeg trenger ikke å engasjere noen utenfra som skal stå over meg selv og ”stikke kjepper i hjulene” i en tilværelse som ellers er ubyråkratisk og dynamisk for bedriftslederen. Og attpåtil betale for det? Nei, takk!
Her er det noe grunnleggende feil. Et styre skal selvsagt ikke skape vanskeligheter for bedriftslederen, men være en ressurs som bistår og hjelper ledelsen til å bli enda bedre og oppnå bedre resultater.
Derfor skal styret være sammensatt av personer som arbeider godt sammen, både innbyrdes og med daglig ledelse. Et godt styre utarbeider gode strategier i samarbeid med ledelsen, og utfordrer ledelsen med de riktige spørsmålene slik at lederens tenkning skjerpes. Slik kan styret også bli et korrektiv som bidrar til at ledelsen tar bedre beslutninger, og kanskje også hjelper å se farer slik at en kan unngå noen fallgruver. Dagens forretningsverden er så kompleks at det er sjelden en enkeltperson alene kan beherske godt alle de problemområder en støter på.
Dersom daglig leder eller gründeren er åpen for dette, kan hun/han få evaluert og diskutert sine sterke sider med styret, eventuelt med én i styret. Med dette som utgangspunkt blir det også tydeligere at styret ikke kan settes sammen tilfeldig. Det er viktig for alle, og spesielt for bedriftsetablerere, at en tenker gjennom hva styret skal gjøre og bidra med når det skal settes sammen.
Noe gründere innser at det kan være nyttig med et ressurs i form av en person utenfra, men kvier seg for kostnaden til styrehonorar. Til det er å si at det finnes løsninger ved at man får avtalt at styrehonorar betales en gang i fremtiden f eks i form av aksjer i bedriften når verdiskapning har skjedd, en slags no-cure no-pay. Da vil det ikke bli noen kostnadsbelastning i bedriftens oppstartsfase.
Besøk vår webside www.bedriftskanalen.no
Følg oss på Twitter @ragdun
LinkedIn klikk her
Kommentarer
Legg inn en kommentar